Åpne
ditt øre, sønn, sier jeg, hør, hør,
imellom
vindenes kast lyder trærnes små
innpust,
de trekker luften helt ned, til rotens feste,
og
stålsetter seg, i stillhet, til neste drakamp
for
ikke å miste sine grønne plagg,
åpne
ditt øye, sønn, sier jeg, se, se,
imellom
lagene i steingarden ligger mosen som
gåtefull
skrift på tavler i grått, små tegn på tidens løp,
i
går
er borte, i dag svinner hen, nå blir til glitrende damp
mens
du ikke ser annet enn skjermens slagg,
åpne
din munn, sønn, sier jeg, tal, tal,
imellom
menneskenes liv og leven finnes lengsler,
savn,
søken, tomhet som åpne sår, ubehandlet, forbigått,
de
trenger hellig legedom, Guds ord er en salig svamp
mot
denne verdens mørkeste tagg,
ja, hør, og se, og tal, sønn,
før
trærne felles, og steingarden fjernes, og menneskene herdes,
for
Herren gav deg ører,
og
Herren gav deg øyne,
og
Herren gav deg Ordet, min sønn.