Gå til hovedinnhold

Lytt, du jord

 

Mika

Lytt, du jord


Jakob, ditt opprør

lukket min dør!

Israel, din avgud

er svikets brud!

 Du skal spise, men ikke bli mett.

Du skal sove, men alltid være trett.

Mitt folk, hva har jeg gjort deg?

Svar meg!

 Nå stiger jeg ned,

tar galskapen bort,

fjerner din urett

fra Jerusalems port!

 Du skal så, men ikke høste.

Du skal gråte, men ikke trøste.

Mitt folk, hva har jeg gjort deg?

Ve meg!

 Se fjellene smelte

og dalene revne!

Ja, alt vil jeg velte,

og for døden stevne!

 Du skal herje, men ikke bli stor.

Du skal føde, men ikke bli mor.

Mitt folk, hva har jeg gjort deg?

Frykt meg!

 For urett er gjort,

Gud er tatt bort.

Smak min vrede;

en jord uten glede!

 Du skal senke sverd, og pløye din jord.

Du skal forkaste krig, og lovsynge Guds ord.

Mitt barn, hva krever Herren av deg?

Følg meg!

 Lytt, du jord.

Ikke gråt og klag.

Se, jeg har gitt deg

en ny dag!

Du skal ikke ofre, men gjøre rett.

Du skal vandre med Gud, og aldri gå trett.

Min sønn, hva krever jeg av deg?

Elsk meg!

 I meg, bror,

er lys og fred.

Se, jeg skaper,

for deg, et nytt sted. 

 Du Betlehem, Efrata, fra deg kom Han,

Israels hersker, gjeteren, Livets vann.

Min bror, hva gir Han til deg?  

Guds vei!

 Å, Mika, til vanlige folk

talte du, i tro,

som Guds tolk

var du en åndelig bro.

 Hør, Herrens anklage, dere fjell!

Lytt, du jord, for det er kveld!

Mitt folk, husker dere ei?

Det er jeg!

Etiketter:

Populære innlegg fra denne bloggen

Veksten

«Jeg var motløs og på samme tid hovmodig, jeg var trett og enda rastløs.» Augustin. Jeg bekjenner. Bok to.   «Du må spise», sier faren. «Du går ikke på en eneste trening før du har begynt å spise igjen», sier han. Og hun hører. Ordene hans, stemmen hans, roen hans, styrken hans. Men innvendig er hun mørk. Alt lys er borte. For ingenting fungerer. Ingenting! Hun klarer ikke å score. Hun mister ballen. Hun blir fraløpt. Hun blir forbigått i forsvar. Hun er ikke lenger best. På kretslagssamling raser alt sammen. På kretslagssamling! Når hun skal vise seg frem, skinne, utføre det mesterlige, når hun skal være blant de beste, være så god at hun blir tatt ut til ny samling, til kretslagsspill i landsserien. Men alt svikter, alt. Teknisk, taktisk, mentalt, fysisk. Og blikkene. Det er noe med blikkene. Hvorfor ser de andre spillerne så unnvikende på henne? Når hun kommer hjem, kaster hun skoene i veggen, dropper bagen i entreen, slipper fra seg noen mørke ord, slamrer med døren inn til rom...
Legg inn en kommentar
Les mer

Siris sanne ord

Siris sanne ord Legers og professorers språk målbinder, tåkelegger og banaliserer. Siri Fuglem Berg er verdt å lese. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread11484203/#post_11484203
Les mer

En admirals tale

  Vanessa atalanta, sa Gud, det er ditt navn. Vanessa atalanta, hvisket jeg, trygg i hans favn.   Lydløse vingeslag er mitt fremste våpen, de ble gitt meg av Herren den gang ved urdåpen.   I skapelsens veldige akt fikk jeg min sømløse drakt, og min særegne kraft; stillhetens fremdrift.   Og livet lå vidstrakt for mitt øye, min sjel frydet seg. Jeg ropte: Til tjeneste, min far, hva kan jeg gjør for deg?   Han svarte: Reis nå, admiral, spre frø som Guds skrift! Fortell med all din ferd om naturens gunst, spre skjønnhet, behag, din skapers kunst!   Og jeg tok mine vinger fatt, jeg svevde i stillhet dag og natt, jeg landet på bjørkens sprukne hud, og på døende frukt var jeg Guds stillferdige bud, i en sommer, i en høst, drakk jeg sevje og gjær, og vitnet om den store Jeg Er, Jeg Er!
Legg inn en kommentar
Les mer