Gå til hovedinnhold

Du, min hverdagsklippe




Jeg skulle talt! latt ordene fly

som sannhetens duer

fra min munn,

til deg, til deg,

ord om offer, ditt offer,

ord om utholdenhet, din utholdenhet,

ord om trofasthet, din trofasthet,

ord om styrke, din styrke,

ord om kjærlighet, din kjærlighet.

 

jeg skulle talt! Lytt; tunge som bly

faller egoets frukter

mot hjertets bunn,

i meg, i meg,

noen syrlige frukter, uspiselige,

andre umodne frukter, harde,

noen bitre frukter, ubrukelige,

andre råtne frukter, stinkende.

 

jeg skulle sagt: Hør! ingen morgengry

er vakker på vredens

skyggefulle grunn,

ingen, ingen,

for morgenen blir mørk, i vrede,

og dagen er tung, i vrede,

og kvelden er kald, i vrede,

og natten er nifs, i vrede.

 

Jeg skulle talt: Se ham! himmelens sky

forsvinner i ditt nærvær,  

i denne stund,

over oss, over oss,

for du smiler, uansett,

og du kysser, uansett,

og du takker, uansett,

ja, du elsker, uansett. 

Etiketter:

Populære innlegg fra denne bloggen

Veksten

«Jeg var motløs og på samme tid hovmodig, jeg var trett og enda rastløs.» Augustin. Jeg bekjenner. Bok to.   «Du må spise», sier faren. «Du går ikke på en eneste trening før du har begynt å spise igjen», sier han. Og hun hører. Ordene hans, stemmen hans, roen hans, styrken hans. Men innvendig er hun mørk. Alt lys er borte. For ingenting fungerer. Ingenting! Hun klarer ikke å score. Hun mister ballen. Hun blir fraløpt. Hun blir forbigått i forsvar. Hun er ikke lenger best. På kretslagssamling raser alt sammen. På kretslagssamling! Når hun skal vise seg frem, skinne, utføre det mesterlige, når hun skal være blant de beste, være så god at hun blir tatt ut til ny samling, til kretslagsspill i landsserien. Men alt svikter, alt. Teknisk, taktisk, mentalt, fysisk. Og blikkene. Det er noe med blikkene. Hvorfor ser de andre spillerne så unnvikende på henne? Når hun kommer hjem, kaster hun skoene i veggen, dropper bagen i entreen, slipper fra seg noen mørke ord, slamrer med døren inn til rom...
Legg inn en kommentar
Les mer

Sovefortellingen

  Ma, ma, maaa. Tenk å måtte ta seg en hvil når alt glitrer! midt på dagen! denne dagen som så vidt har rukket å kle på seg. Tenk å lukke øynene, stenge ute stjernestøv som danser med solstrålene og måner som hviler på fjellenes blåner og dråper som dingler på tuppen av greiner og busker som knitrer av bladspreng og sølepytter sprekkfulle av oppsamlet glans og glimmer og glorier. Tenk å legge seg ned, for å ta formiddagshvilen , være lydig mot en eldgammel bestemor, når discokulen snurrer og speilbildet snakker og fuglesangen fremføres i pulserende sambatakt for en nyfiken ettåring. Tenk å hvile da! Det er umulig. Ma, ma, ma, ma, mama, amam, mmmaaa. Hører du? Ma, ma, ma, ma. Det er vesle Michael. Han er morsom. Han smiler lurt. Kosekaninen Kika danser på dynekanten. Danser til takten av en bånsull, bestemors bånsull, lille, lille Michael, du som er så snill og god, bestemor elsker deg, mamma elsker deg. Kika er våken. Og Michael er våken. Veldig våken. Og veld...
Les mer

Siris sanne ord

Siris sanne ord Legers og professorers språk målbinder, tåkelegger og banaliserer. Siri Fuglem Berg er verdt å lese. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread11484203/#post_11484203
Les mer