SOMMERTEKST
Det
brennende ord
Korgen
er full av ord, tekst, setninger fra tanker bortenfor mine, meninger fra
mennesker utenfor rekkevidde, observasjoner av hendelser som har forekommet,
fortellinger om handlinger som er begått, ja, korgen er full av ord, tekst, et
levd år er lagret her, i korgen, på gulnet papir, i aviser som ble lest og lagt
til side for opptenning, annonser som ble brettet sammen og forkastet, artikler
som ble forsømt og forglemt, korgen er full av arbeid til lønnsmottakere og
skattebetaler som finkjemmer lokalmiljøer og fjernere strøk og scener og
bokhyller og bystyresaler og regjeringer og aktivister og nettverket og
internettet og trykkeriet og sørget for informasjonsflyt, korgen er full av
informasjonsflyt som ble stoppet opp, korgen er en demning av dirrende ordvalg
og sinnsstemninger og sjargonger og musikalske anbefalinger og korgen skal tømmes,
ute er himmelen grå av røyk fra bålet, nabogutten på Stillhetens øy går frem og
tilbake over tunet, med trillebåren full av forbruk som er kassert, han er
kledd i treningsbukse og hettejakke og slippers og har tent på alt rasket, det
som en gang var nyttig, han har fyrt opp det forgjengelige der ned i marken,
like under hasseltrærne, jeg ser, fra mitt åpne vindu, flammene som slikker de
nederste hasselgreinene og varmer og lokker bladene ut fra kveldsdvalen, sommersolen
er sjelden til stede i år, all varme er nyttig for den ventede høstgrøde,
sauene myser mot det glødende bålet, bjellene spiller sine kjente toner, sauemor
kaller på sine lam, og jeg kjenner lukten av brent bark, den snor seg inn
gjennom det åpne vinduet som er vendt mot øst, kveldsvinden er varsom i sine
bevegelser, den kjærtegner hyttefolket og ber oss komme ut, minstemann sitter i
den grønne sofaen og leser Donald, i kjøleskapet ligger en pakning med
hvilepølser, perfekt til en spikket pinne, pølsebrød ligger i brødboksen, og
korgen er full av brennbare ord, de må på bålet, avisene fra i fjor og i år og
i går, for å gi plass til sommerens omadresserte agurkelure, eller er det
nyhetsflom, ord i troll og troll i ord og omvendt, «kom, gutt, vi skal tømme
korgen», sier jeg og får minstemann på beina, «og ta med spikkekniven», han
reiser seg og tar en bunke under armen og jeg bærer med meg den tunge lektyre
og vi står med ett sammen med bondens sønn og ser på flammene, de slynges mot
vest, og nekter å ta tak i alt som er ment for dem, de brennbare er ikke så
brennbart likevel, men så kommer ordene, arkene, avissidene, de lyser opp og
blir liksom festet fast i luften, et avtrykk står igjen, noen sekunder, kanskje
ett minutt, ordene klamrer seg fast til sine setninger, korrekt komponert i
typografens layout, de klamrer seg til hverandre selv om de spises av flammene
og avtrykket er et snodig syn, et slags lesbart fyrverkeri over bålet, avissidene
brennes opp, men består likevel, minstemann kaster avis etter avis inn på
bålets kjerne, korgen tømmes gradvis, artikkel etter artikkel forsvinner, ord
etter ord, setning etter setning, kanskje står noen av dem igjen som referanser
i tusen menneskers erindring, kanskje finnes en kopi som er festet på en
kontortavle med tegnestifter, kanskje sitter en flau journalist ved sin pult og
pugger pensum fra studietiden, slik skal
det gjøres, står det, og journalisten vet at han valgte feil vinkel, helt
feil vinkel, og minstemann blir tom for papir, han står og pirker i bålets ytre
del med en pinne, bøyer seg og plukker opp en flik av en brent avisside, kommer
bort til meg og peker og sier at her står det noe, mamma, her er noen ord som
ikke tok fyr, sier han og jeg får papirbiten i hendene, jeg leser, bondesønnens
mor er kommet til, hun lytter oppmerksomt, jeg ser ord som er lest før, et
annet sted, Far, om du vil, leser
jeg, papirbiten er ikke mer enn et
par centimeter stor, minstemann venter og ser på meg og jeg tyder tegnene, det
er kjent typografi, kjent font, Vårt land, så
ta dette begeret fra meg, leser jeg, og vet det er fra påskeferiens
lektyre, ord fra en annen hage enn min, fra et annet sted enn Stillhetens øy,
fra en annen tid, fra Getsemane. Men la
ikke min vilje skje, men din!