Gå til hovedinnhold

Og dagene lukker seg

Og dagene lukker seg

Stillheten er i tretoppenes sang.
De roper i smerte. Bladene brekker seg, mister feste, snart er tiden inne.
«Hei, hytten, her er vi», sier minstemann, snart sju år, buksene er for korte, sommerveksten synes, han hopper ut av bilen på toppen av grusbakken, storbyen i horisonten, sjøen, dypet, himmelen.
«Her er vi!»
Stillhetens øy, du venter på meg.
Stillheten ligger i dypet av bergartene.
De løsner, knausene raser gradvis sammen. Steinene dekkes av mose, usynliggjøres.
«Vi løper ned til huset, mamma», sier minstemann, i Liverpooldrakt, kortermet, sørlige vinder gjør høsten varm, han løper, andreklassingen, sammen med sin beste venn, nedover bakken, skyene holder takten, bølgetoppene er hvite, Finnøy til høyre.
«Vi løper!»
Stillhetens øy, du bærer mitt såre savn.
Stillheten fanges i høstregnet.
De er våte nå, markene. Sauens ull er tykk, fuktig, døende.
«Ah, endelig tilbake, mamma», sier skolegutten, trør ut av skoene og kravler opp på trampolinen, som skal ned nå, før vintervindene feier all sommeridyll inn i mørkets kroker og skyggelandet uten håp.
«Endelig tilbake!»
Stillhetens øy, du synger Guds salme. 

Populære innlegg fra denne bloggen

Siris sanne ord

Siris sanne ord Legers og professorers språk målbinder, tåkelegger og banaliserer. Siri Fuglem Berg er verdt å lese. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread11484203/#post_11484203

Om alderdommens saktmodige gang, et ereksjonens etterord

Essay Om alderdommens saktmodige gang, et ereksjonens etterord De satt i godstolene ved stuevinduet, hver dag, samme tid, samme sted, ikke ventende, ikke viljeløst, men hvilende, som etter en lang dags ferd mot kveld, men det var ikke kveld, det var tidlig ettermiddag. Og de var pensjonister. På oppslagstavlen henger et A4-ark, med ord som kan bli tekster, lange tekster, eller korte. Et av ordene er ydmykhet. Ikke ereksjon. Eller testosteron.  Ydmykhet, enkelt og greit, sorte bokstaver på hvitt ark. Akk, tenker du, atter en gang det samtidstomme utrykket ydmykhet , et bibelsk etterslep, en skygge av fortidens selvfornektelse, en kunstig tilbedelse av den konstruerte Gud, akk og sukk og ork, plis, ikke nå, ikke her, ikke i vår moderne æra, vi er fornøyd, vi vet å holde igjen, vi erkjenner vår egen begrensning, vi hyller dem som hylles bør, ikke sant? Ydmykhet, not, ikke nå, ikke her, ikke i vår frigjorte æra, og i tillegg knyttet opp mot ereksjon, sex, de greiene der,...

Lytt, du jord

  Mika Lytt, du jord Jakob, ditt opprør lukket min dør! Israel, din avgud er svikets brud!   Du skal spise, men ikke bli mett. Du skal sove, men alltid være trett. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Svar meg!   Nå stiger jeg ned, tar galskapen bort, fjerner din urett fra Jerusalems port!   Du skal så, men ikke høste. Du skal gråte, men ikke trøste. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Ve meg!   Se fjellene smelte og dalene revne! Ja, alt vil jeg velte, og for døden stevne!   Du skal herje, men ikke bli stor. Du skal føde, men ikke bli mor. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Frykt meg!   For urett er gjort, Gud er tatt bort. Smak min vrede; en jord uten glede!   Du skal senke sverd, og pløye din jord. Du skal forkaste krig, og lovsynge Guds ord. Mitt barn, hva krever Herren av deg? Følg meg!   Lytt, du jord. Ikke gråt og klag. Se, jeg har gitt deg en ny dag! Du skal ikke ofre...