Gå til hovedinnhold

Gledens endelikt, eller bare førti

5. oktober 2014

Gledens endelikt, eller bare førti

Stillhetens øy, jeg ser, men jeg vet ikke hva jeg ser.
Jeg lytter, jeg leter, jeg vet.
Men hva vet jeg?
At verden er svart i sin sjel?
At Bob Dylan ble frelst, men sovnet?
Stillhetens øy, jeg ser en kinesisk syttenåring og synes han likner deg.
Jeg leser, jeg løfter blikket, jeg ser.
Men hva skimter jeg?
Din løgn?
Din forvrengning av sannheten?
Din stagnasjon?
Stillhetens øy, jeg vil løfte deg og kaste deg i dypet av løgnen.
Jeg søker, jeg skriver, jeg lengter.
Du, Stillhetens øy?
Liksom.
Stillheten er sangen som ingen synger, stillheten er savnet som ingen savner.
Kyrne rauter, fanget i drømmen om kortreist mat.
Bonden hever sleggen og kutter strupen og blodet farger høstmarken med løgn.
Bybarnets løgn.
Stillhetens øy, jeg roper på deg, hører du, jeg roper.
Du lytter, du puster, du senker deg ned i havets dyp.
Men hvorfor?
Laksen er kunstig, maten er kald, hjertet i utakt.
Gatelyktene fra byens linjer er mitt eneste håp.
De er smykket rundt min nakne hals.
Håp, ro, søvn.
Stillhetens øy, du er mitt serum.
Jeg sørger, jeg søker, jeg savner.
Men sannheten min får du aldri.
Aldri?

Populære innlegg fra denne bloggen

Siris sanne ord

Siris sanne ord Legers og professorers språk målbinder, tåkelegger og banaliserer. Siri Fuglem Berg er verdt å lese. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread11484203/#post_11484203
Les mer

Om alderdommens saktmodige gang, et ereksjonens etterord

Essay Om alderdommens saktmodige gang, et ereksjonens etterord De satt i godstolene ved stuevinduet, hver dag, samme tid, samme sted, ikke ventende, ikke viljeløst, men hvilende, som etter en lang dags ferd mot kveld, men det var ikke kveld, det var tidlig ettermiddag. Og de var pensjonister. På oppslagstavlen henger et A4-ark, med ord som kan bli tekster, lange tekster, eller korte. Et av ordene er ydmykhet. Ikke ereksjon. Eller testosteron.  Ydmykhet, enkelt og greit, sorte bokstaver på hvitt ark. Akk, tenker du, atter en gang det samtidstomme utrykket ydmykhet , et bibelsk etterslep, en skygge av fortidens selvfornektelse, en kunstig tilbedelse av den konstruerte Gud, akk og sukk og ork, plis, ikke nå, ikke her, ikke i vår moderne æra, vi er fornøyd, vi vet å holde igjen, vi erkjenner vår egen begrensning, vi hyller dem som hylles bør, ikke sant? Ydmykhet, not, ikke nå, ikke her, ikke i vår frigjorte æra, og i tillegg knyttet opp mot ereksjon, sex, de greiene der,...
Les mer

Lytt, du jord

  Mika Lytt, du jord Jakob, ditt opprør lukket min dør! Israel, din avgud er svikets brud!   Du skal spise, men ikke bli mett. Du skal sove, men alltid være trett. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Svar meg!   Nå stiger jeg ned, tar galskapen bort, fjerner din urett fra Jerusalems port!   Du skal så, men ikke høste. Du skal gråte, men ikke trøste. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Ve meg!   Se fjellene smelte og dalene revne! Ja, alt vil jeg velte, og for døden stevne!   Du skal herje, men ikke bli stor. Du skal føde, men ikke bli mor. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Frykt meg!   For urett er gjort, Gud er tatt bort. Smak min vrede; en jord uten glede!   Du skal senke sverd, og pløye din jord. Du skal forkaste krig, og lovsynge Guds ord. Mitt barn, hva krever Herren av deg? Følg meg!   Lytt, du jord. Ikke gråt og klag. Se, jeg har gitt deg en ny dag! Du skal ikke ofre...
Les mer