Gledens endelikt, eller bare førti

5. oktober 2014

Stillhetens øy, jeg ser, men jeg vet ikke hva jeg ser.

Jeg lytter, jeg leter, jeg vet.

Men hva vet jeg?

At verden er svart i sin sjel?

At Bob Dylan ble frelst, men sovnet?

Stillhetens øy, jeg ser en kinesisk syttenåring og synes han likner deg.

Jeg leser, jeg løfter blikket, jeg ser.

Men hva skimter jeg?

Din løgn?

Din forvrengning av sannheten?

Din stagnasjon?

Stillhetens øy, jeg vil løfte deg og kaste deg i dypet av løgnen.

Jeg søker, jeg skriver, jeg lengter.

Du, Stillhetens øy?

Liksom.

Stillheten er sangen som ingen synger, stillheten er savnet som ingen savner.

Kyrne rauter, fanget i drømmen om kortreist mat.

Bonden hever sleggen og kutter strupen og blodet farger høstmarken med løgn.

Bybarnets løgn.

Stillhetens øy, jeg roper på deg, hører du, jeg roper.

Du lytter, du puster, du senker deg ned i havets dyp.

Men hvorfor?

Laksen er kunstig, maten er kald, hjertet i utakt.

Gatelyktene fra byens linjer er mitt eneste håp.

De er smykket rundt min nakne hals.

Håp, ro, søvn.

Stillhetens øy, du er mitt serum.

Jeg sørger, jeg søker, jeg savner.

Men sannheten min får du aldri.

Aldri?

Populære innlegg fra denne bloggen

Veksten

«Jeg var motløs og på samme tid hovmodig, jeg var trett og enda rastløs.» Augustin. Jeg bekjenner. Bok to. «Du må spise», sier faren. «Du går ikke på en eneste trening før du har begynt å spise igjen», sier han. Og hun hører. Ordene hans, stemmen hans, roen hans, styrken hans. Men innvendig er hun mørk. Alt lys er borte. For ingenting fungerer. Ingenting! Hun klarer ikke å score. Hun mister ballen. Hun blir fraløpt. Hun blir forbigått i forsvar. Hun er ikke lenger best. På kretslagssamling raser alt sammen. På kretslagssamling! Når hun skal vise seg frem, skinne, utføre det mesterlige, når hun skal være blant de beste, være så god at hun blir tatt ut til ny samling, til kretslagsspill i landsserien. Men alt svikter, alt. Teknisk, taktisk, mentalt, fysisk. Og blikkene. Det er noe med blikkene. Hvorfor ser de andre spillerne så unnvikende på henne? Når hun kommer hjem, kaster hun skoene i veggen, dropper bagen i entreen, slipper fra seg noen mørke ord, slamrer med døren inn til rom...

Les mer

Siris sanne ord

Siris sanne ord Legers og professorers språk målbinder, tåkelegger og banaliserer. Siri Fuglem Berg er verdt å lese. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread11484203/#post_11484203

Les mer

En admirals tale

Vanessa atalanta, sa Gud, det er ditt navn. Vanessa atalanta, hvisket jeg, trygg i hans favn. Lydløse vingeslag er mitt fremste våpen, de ble gitt meg av Herren den gang ved urdåpen. I skapelsens veldige akt fikk jeg min sømløse drakt, og min særegne kraft; stillhetens fremdrift. Og livet lå vidstrakt for mitt øye, min sjel frydet seg. Jeg ropte: Til tjeneste, min far, hva kan jeg gjør for deg? Han svarte: Reis nå, admiral, spre frø som Guds skrift! Fortell med all din ferd om naturens gunst, spre skjønnhet, behag, din skapers kunst! Og jeg tok mine vinger fatt, jeg svevde i stillhet dag og natt, jeg landet på bjørkens sprukne hud, og på døende frukt var jeg Guds stillferdige bud, i en sommer, i en høst, drakk jeg sevje og gjær, og vitnet om den store Jeg Er, Jeg Er!

Les mer

Pauserom

Søk i denne bloggen