Sommerfortellinger
Fluesmekker: Bestillingsbekreftelse.
Første scene.
Summing, summa, summarum. Kjøkkentjeneste skaper
en smule galskap. Varmen er tropisk, ja, den er tropisk, ikke sant? Regnet som
kom for to dager siden, var en illusjon, ja, en illusjon, ikke sant? Været,
varmen, solen som kjærtegner Stillhetens øy, dag etter dag, er sann, ja, den er
sann, ikke sant? Fluer, fluer, fluer, tusen slag per time, innendørs, overalt,
gardshuset er en oase for de svirrende, snurrende, sorte fluene, ja, en oase,
det er sant. Kjøkkenet summer, svetten siler, stresset omgjøres til sinne,
kjefting, klaging. Jeg er husets herre, nei, jeg mener, hersker, jeg sliter med
maten, kom dere vekk, ti stille, snakk ikke så frekt, eller høyt, nei, jeg er
ikke sint, hvorfor skulle jeg vær sint, vi har jo ferie, kom dere ut, is, nei,
ikke nå, sen middag, inne i dag, eller i kveld, det har jo regnet, hva sier du,
nei, ikke film nå, om du kan få mini-Ipaden i stedet for storebror, nei, ikke
nå, flate, ikke grin for slikt, ta en tur ut, kast dartpilene på blinken, ta en
tur opp i fjøset, tell sauer, hæ, ja, tell sauer, men jeg er ikke trett, mamma,
nei, det var ikke det jeg mente, kom deg bare ut av kjøkkenet, lek, søk roen på
Stillhetens øy, hæ, Stillhetens øy, mamma? Summing, summa, summarum.
Middag er servert. Åtte menneskebarn rundt
furubordet. Samtalen er i feriemodus. Useriøs snirkling med ord.
Fotballstjerner servert med brasiliansk sambasynsing. Avbrudd preget av sorte
får. Eller nei, sorte små.
- Jeg ser for meg at fluene har en konkurranse seg
i mellom. De ser hvem som klarer å være lengst inne i hytten uten å bli smashet
av fluesmekken.
Det er bestevenninnen som snakker. Hun er fjern i
blikket, et lite flir om munnen, tallerkenen er tom, kvelden kommer i sitt
saktmodige ganglag, langsomheten smitter over på hjerne og fantasi. Fluene
forsvinner med mørkets fall. Drømmene gir hvile. Sinnet flyver et annet sted.
Bortenfor fluenes plagsomhet.
Tredje scene.
Morgenbris. Frokost på terrassen. Stillhetens øy
er kledd i shorts og singlet og står klar i startgropen. Varmen er tropisk,
ikke sant? Summingen er en florlett dyne som henger til lufting, den vaier i
vinden, summa, summarum.
- Jeg ble vekket av fluer i morges, sier
eldstemann, litt gretten i stemmen. Sommeren er søvnens alter, time etter time
ofres, store jafs av dagen legges på alteret.
- Å, ikke vekk meg, la meg sove, sier han, sånn
rundt lunsj, og lyden av offeret klinger som en gullmynt mot gulvet. Men i dag,
i dag kuppet fluene offerets plass.
- Vekket av fluer, mamma, sier han, og sukker.
Brødskiven dekkes av smør. Kruset fylles med lunken kaffe.
- Mm, vet hva du mener, svarer mamma, maratonfluedrittarbeider,
kaller hun seg. De øker i antall. Du slåss på alle fronter, kjemper, tenker,
indre bilder fyller deg med utholdenhet, du vet at du er heldig, fluer i
velferdens midte, mat, mat, mat, fluer, fluer, fluer, klart du ikke skal klage.
Fjerde scene.
Alt flyr i dag. Alt får vinger og flyr under den
blå, blå himmelen. Ingen sky i sikte. Sjøen kaller, å, som alt flyr. Og klør.
La oss komme oss bort fra gardshuset, finne de svalere steder i sjøkanten,
kanskje. Men alt flyr likevel. De rareste biller har fått vinger. De ter seg
som fluer. Akk. Fluer overalt. Seige, saftige fluer. Med maurens utseende.
Eller biens. Apidae, tenker mamma og husker hvor biene og vepsene og humlene
stammer fra. Men de tyngste flyvende vesener er ikke sikre i sin sak, de ser
tvilende ut, flyr lavt, en halvmeter over bakken, vingene virker, men de er har
ikke helt troen på sine nyervervede egenskaper. Fly? Jeg? Men jeg er jo en
kravlende maur, jeg skal da ikke fly.
Sommer dagen tusler mot kveld. Sjøkanten forlates,
gardshuset er neste må, veslegutt kryper ut av bilen, strekker seg og myser mot
inngangsdøren. Summing, summa, summarum. Fluer henger ved inngangen som om de
var en gjeng råner.
- Mamma, jeg lurer på hva som er nyttig med
fluene, sier han.
- Nja, vet ikke om de er så nyttige, mer
plagsomme, svarer mamma, og vifter vekk rånegjengen.
- Jo, der er nyttige, det har pappa sagt, sier
seksåringen.
- Gud skapte dem en gang, ikke sant, med en verdi,
liksom.
Mamma smiler for seg selv.
- Jo, du har rett i det, men jeg vet rett og slett
ikke, svarer hun.
To sekunders stillhet. Luften dirrer.
- Har det ikke noe med bæsj å gjøre?
Femte scene.
Tropisk varme, tungt å gjøre sine plikter. Døsige
dager ved sjøen, Stillhetens øy er i en slags dvale, bønder på ferie, sauer i
fjellet. Bare fluene jobber. Øker i antall. Inne. Inne, for flate, hva vil de inne
å gjøre? Tusen i tallet. Bestevenninnen kommer inn fra tunet. Rød i kinnene, flakkende
i blikket.
- Hva søker du, min venn? Husets engel spør den
rødkinnede.
- Fluesmekken. Vi har en konkurranse, vi to, ser hvem
som fanger flest fluer, svarer hun.
Aha, ja, den ligger på kjøleskapet, som alltid, ser
hun, og griper smekken og går i gang. Evighetsarbeid, en konkurranse uten
slutt. Rå menneskekraft mot naturens uutgrunnelige mysterium. Hvor kommer de
fra? Hva får dem til å øke i mengde? Øke, øke, øke? Survival of the fittest, naturlig
seleksjon, no man, no fly. Eller no fly, no man. Eller bare no man, just fly.
Sjette scene.
Galskap i kjøkkenet. Galskap i sjelen. Svetten
siler. Taket fullt av små, sorte, kjappe, summende fluer. Kløe på kroppen, kløe
i tanken, stress i sener og muskler og rykninger i øyelokket på høyre side,
hjerne i spinn, hjernemasse spruter, flueblod, gørr, gule flekker, finn frem grønnsåpevasken,
nei, giften, spray gift i alle rom, spray til kvalmen tar deg, mann, finnes en
utvei? Å, Gud, hør min bønn, vi fikser ikke de fluene lenger, ber om din
assistanse, ingenting er for lite, ingenting er for stort, alt kan legges frem
for Vårherre i bønn, ikke sant? En ro faller over henne, kjøkkensjefen,
Stillhetens øy er jo feriens paradis, men ikke fluene, nei, ikke fluene, de
ødelegger, knuser, fjerner gleden, tropisk varme, har aldri vært så varmt før,
aldri så mange fluer, ikke sant? Internett. Google. Fluesmekker. Elektrisk
fluefanger. Antiflue Proff. Flue repeller. Limplater. Neonlys. Ultralyd som
forvirrer. Bare plugg i stikkontakten. Bing. Innkommende mail: Fluesmekker: Bestillingsbekreftelse.
Syvende scene.
Og på den sjuende dagen hvilte Han, ikke sant?
- Mamma, fluen besvimer når vi slår den med
fluesmekken, sier lillegutt fra dypet av hyttesengen.
- Mm, svarer mamma.
Summing, summa, summarum. For varmen stod ved lag.