På trykk, Klassekampen, bakerste side, 23. juli
De
etablertes testosterontull
Trygg,
forutsigbar, etablert, erfaren, satt, så forbasket satt, kjedelig, St. Bernhardsaktig,
grå, så aldeles, fullstendig A4, er det mulig å stille seg selv i en sådan
ufordelaktig posisjon, bare være voksen, femti år og fullstendig parkert, ah,
fri meg fra den slags, fri meg fra de etablertes stand, full tanken til topps
med testosteron og la meg finne tilbake til før, til den gang språket og
fysiologien og adferden bar bud om sex og singelliv, eller i alle fall sex, mer
sex, og frihet til å flørte og fekte med fallosen og kjenne kraften i kroppen
og gripe dagen, uten å pese, uten å nøle, uten å tenke på konsekvens og
utredning og sykdom og hjertestans, i dødens venterom, la meg være femten år i
huet og kåt som en fullblodshest på frierføtter, formet som en bestefar, nei,
hva sa du, som en bestefar, jeg, tidens tann har korrumpert kroppens tilstand,
sier du, kroket i hoften og grå i håret og furet i huden og gul på hendene,
jeg, nei, speil, speil på veggen der, hvem er femti og ikke femten her, no,
it´s a nice day to start again, aoh, a nice day for a white wedding, sant, du
skjønner, jeg er Billy Idol, ikke Odd Børretzen, there is nothing pure in this
world, ikke sant, hey, little sister, du skjønner, la oss synge egotrippens
enkle refreng, rocke i all råhet, evig ung, jeg er evig ung, aoh, og uetablert,
ridende ridder til hest, dobbel dose, takk, og Morgenbladets sannhetserum i
junisol og sommerdans, yeah, vis meg ikke alderdommens verdi, pek ikke på
hvilen i voksenheten, eller viljen til vekst, indre vekst, vis ikke viktigheten
av tilstedeværelse i andres liv, gleden ved å synge som Withers; lean on me, du
min neste, jeg er veggen din når du trenger støtte, ingen hast her i gården,
intet å fly etter, vi er ett, vi to, min frue og jeg, ikke sant, vi er satt,
men ikke tilsidesatt, vi vandrer i vanens takt, enda en gang er høsten over,
se, vinteren kommer, og slik går nå dagene, en blomst vokser selv om vinden er
stille, så lean on me, mitt barn, for min tid er din, min vei er langsom og
mitt øre lytter, min innsikt gir ro og tilstedeværelse, jeg sitter her på
steintrappens øverste trinn og lar blikket vandre over verden og ser at her er
godt, forbasket godt, og snart er kaffen klar, så kom, la meg fortelle om da vi
var små, den gang bestefar ble reddet av en St. Bernhards.