fredag 21. mars 2014

I DAG-spalten, Klassekampen, 11.mars

Jeg tenker


Fredagspanelet i morgenrushet, oppegående mennesker i umusikalsk meningskamp, knirkende og kverulerende og kalkulerende og morsomme på P2, men så skjer det igjen, neeijj, de tar sats og salto i setningen som avskriver ansvar og iverksetter avstand og tåkelegger, har du hørt den? Lagt merke til den? Fundert over den? Irritert deg over den? Diskutert den? Akkurat, jeg tenker at, ja, jeg tenker at, nettopp, jeg tenker at du har hørt, merket, fundert, irritert, diskutert den frasen, eller restsetningen, eller syntaksen som alle viktige personer benytter seg av når de skal ytre sin mening, JEG TENKER AT, setningstrampolinen som gir tyngde, troverdighet, tillit, jeg tenker, ikke sant, JEG TENKER, altså er jeg på god vei inn i tematikken, i gang med analysen, på vei inn i inspeksjonen av samtalens kjerne, og du, du som lytter, du som er tilhører, du som sitter spent som en svangerskapsmage ved radioen eller flatskjermen eller i-poden eller dataen, du kjenner tyngden i det som skal sies, du vet at her er refleksjonens kraft bærende, den taleføre fagpersonen, kuratoren, kommentatoren, journalisten, forfatteren eller regissøren tenker. Vedkommende er ved brytningspunktet i intellektets introverte intersepsjon av tematikkens egentlige essens. Og du, du lyttende menneske, du er en roterende klode, under innflytelse av månen, du snurrer rundt din egen akse, i vitenskapelig forventning om innsikt og utsikt og utvikling. JEG TENKER AT, at, at, flate, steikte bananer er best. Med is. Ikke sant?
Think. You better think. Engelsk påvirkning fører inn i de dype refleksive baner, de tenkende mennesker poengterer sine evner ved å fange tilhørerfolket i tillitsfellen. Hør, kjære deg, think it over, min tanke er din, om du vil. I all min beskjedenhet gir jeg deg de innerste analyser av saken og fratar meg alt ansvar. Føler ikke du at min tanke er fri fra forpliktelser og forplantninger? Føler ikke du deg som en bie på en blomst som pollinerer min refleksjon? Ikke fordi jeg mener at, eller er av den oppfatning at, nei, neeijj, ai, ai, jeg tenker at en tanke som er fri, er fri. Som en fjør tatt av vinden, og slik flyr våre meninger, i felleskap, fra meg til deg og så videre, uten referanserammer av bastant sort, uten det statistiske, etterprøvbare og faktiske, jeg tenker og føler og føder frie fortolkninger, åkej, skrev svenske Åkesson, og innrømmet sin utilstrekkelighet, cogito, ergo sum, fastslo Descartes, og gjorde sin tvil til tanke og sin tanke til eksistens. Men flate, steikte bananer er best. Med is.