Gå til hovedinnhold

Mandagsgalskap

Fritekst

Mandagsgalskap

Ukens første akt – mandagsmorgen, vårlig lys løfter ikke sinnet, vårlig lys leker ikke med frihetsfølelsen, vårlig lys er vårlig lys, tømt for innhold, hverken mer eller mindre. Mandagsmorgen, jeg finner ikke boksåpneren, en ny uke er en hermetisk lukket tilværelse, en hermetisk lukket, en hermetisk, og slik ferdes folket, hermetisk, lukket, inn i livet, uten boksåpner.
Ukens andre takt – mandagsmorgen, musikkens mester mestrer ikke tanken, musikkens mester mørklegger nervebanene, musikkens mester er musikkens mester, men tømt for innhold, hverken mer eller mindre. Mandagsmorgen, jeg lytter til nyhetsankerens messende opplesning, en ny uke er stappfull av hendelser og handlinger, stappfull av hendelser, stappfull, og slik ferdes folket, stappfullt, handlende, inn i hendelsene, uten musikk.
Ukens tredje fakt – mandagsmorgen, fremdeles mandags morgen. 
Vanens vennlighet fører kroppen videre, fra kjøkkenbenk og frokostbord. 
Kaffen er klar, kjære, vekker du barna? 
Ukens fjerde prakt - vanens vennlighet skyver fysikkens fremtoning videre, åpner døgnet, frigjør tanken, en ny planet er oppdaget, Big Bang har et ekko, hører du? Ekkoets Big Bang? 
Vekker du barna? Gårsdagen er kosmisk bakgrunnsstråling, min gårsdag er forbi, og slik ferdes folket, vanens vennlighet skyver fysikkens fremtoning videre, fremdeles kommer mandag, men ikke i morgen, for i dag er fredag.
Ukens femte makt – galskapens gangfelt er merket med hverdag. 

Populære innlegg fra denne bloggen

Veksten

«Jeg var motløs og på samme tid hovmodig, jeg var trett og enda rastløs.» Augustin. Jeg bekjenner. Bok to.   «Du må spise», sier faren. «Du går ikke på en eneste trening før du har begynt å spise igjen», sier han. Og hun hører. Ordene hans, stemmen hans, roen hans, styrken hans. Men innvendig er hun mørk. Alt lys er borte. For ingenting fungerer. Ingenting! Hun klarer ikke å score. Hun mister ballen. Hun blir fraløpt. Hun blir forbigått i forsvar. Hun er ikke lenger best. På kretslagssamling raser alt sammen. På kretslagssamling! Når hun skal vise seg frem, skinne, utføre det mesterlige, når hun skal være blant de beste, være så god at hun blir tatt ut til ny samling, til kretslagsspill i landsserien. Men alt svikter, alt. Teknisk, taktisk, mentalt, fysisk. Og blikkene. Det er noe med blikkene. Hvorfor ser de andre spillerne så unnvikende på henne? Når hun kommer hjem, kaster hun skoene i veggen, dropper bagen i entreen, slipper fra seg noen mørke ord, slamrer med døren inn til rom...

Siris sanne ord

Siris sanne ord Legers og professorers språk målbinder, tåkelegger og banaliserer. Siri Fuglem Berg er verdt å lese. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread11484203/#post_11484203

En admirals tale

  Vanessa atalanta, sa Gud, det er ditt navn. Vanessa atalanta, hvisket jeg, trygg i hans favn.   Lydløse vingeslag er mitt fremste våpen, de ble gitt meg av Herren den gang ved urdåpen.   I skapelsens veldige akt fikk jeg min sømløse drakt, og min særegne kraft; stillhetens fremdrift.   Og livet lå vidstrakt for mitt øye, min sjel frydet seg. Jeg ropte: Til tjeneste, min far, hva kan jeg gjør for deg?   Han svarte: Reis nå, admiral, spre frø som Guds skrift! Fortell med all din ferd om naturens gunst, spre skjønnhet, behag, din skapers kunst!   Og jeg tok mine vinger fatt, jeg svevde i stillhet dag og natt, jeg landet på bjørkens sprukne hud, og på døende frukt var jeg Guds stillferdige bud, i en sommer, i en høst, drakk jeg sevje og gjær, og vitnet om den store Jeg Er, Jeg Er!