Gå til hovedinnhold

Mandagsgalskap

Fritekst

Mandagsgalskap

Ukens første akt – mandagsmorgen, vårlig lys løfter ikke sinnet, vårlig lys leker ikke med frihetsfølelsen, vårlig lys er vårlig lys, tømt for innhold, hverken mer eller mindre. Mandagsmorgen, jeg finner ikke boksåpneren, en ny uke er en hermetisk lukket tilværelse, en hermetisk lukket, en hermetisk, og slik ferdes folket, hermetisk, lukket, inn i livet, uten boksåpner.
Ukens andre takt – mandagsmorgen, musikkens mester mestrer ikke tanken, musikkens mester mørklegger nervebanene, musikkens mester er musikkens mester, men tømt for innhold, hverken mer eller mindre. Mandagsmorgen, jeg lytter til nyhetsankerens messende opplesning, en ny uke er stappfull av hendelser og handlinger, stappfull av hendelser, stappfull, og slik ferdes folket, stappfullt, handlende, inn i hendelsene, uten musikk.
Ukens tredje fakt – mandagsmorgen, fremdeles mandags morgen. 
Vanens vennlighet fører kroppen videre, fra kjøkkenbenk og frokostbord. 
Kaffen er klar, kjære, vekker du barna? 
Ukens fjerde prakt - vanens vennlighet skyver fysikkens fremtoning videre, åpner døgnet, frigjør tanken, en ny planet er oppdaget, Big Bang har et ekko, hører du? Ekkoets Big Bang? 
Vekker du barna? Gårsdagen er kosmisk bakgrunnsstråling, min gårsdag er forbi, og slik ferdes folket, vanens vennlighet skyver fysikkens fremtoning videre, fremdeles kommer mandag, men ikke i morgen, for i dag er fredag.
Ukens femte makt – galskapens gangfelt er merket med hverdag. 

Populære innlegg fra denne bloggen

Å kaste et år

Å kaste et år J eg kastet et år i søppeldunken i dag, fullt av tegn og ringer og streker og setninger og navn og tall og rosa og rødt og blått og svart, fullt av spor, levd liv, et år, 365 dager, med bare bein, sprikende tær i sanden, uten kloakklukt i nesen, eller med skjerf i halsen og støvler, og en barnehånd i min, som et skrik i motvind, eller synlig vitne til en vridning og rykende korsbånd på banen, og lyttende til en forsvarstale uten glød og glans og fornuft, eller i retrotilstand med armen mellom to mennesker i bevegelse og følelsen av komminutt dorsalt dislokert ekstraartikulær distal radiusfraktur, tverrgående, legestandens latinske betegnelser, språket utenfor språket, eller innenfor,  (takk, Cathrine) eller redd, sårbar, skjelvende blant alles synlige liv, uten inntekt, med utgift, som et halvspist eple noen gikk i fra, et sådant som ingen lenger vil ha, med en ode til gipsen i hodet, gleden over hjelpen, systemet

Lytt, du jord

  Mika Lytt, du jord Jakob, ditt opprør lukket min dør! Israel, din avgud er svikets brud!   Du skal spise, men ikke bli mett. Du skal sove, men alltid være trett. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Svar meg!   Nå stiger jeg ned, tar galskapen bort, fjerner din urett fra Jerusalems port!   Du skal så, men ikke høste. Du skal gråte, men ikke trøste. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Ve meg!   Se fjellene smelte og dalene revne! Ja, alt vil jeg velte, og for døden stevne!   Du skal herje, men ikke bli stor. Du skal føde, men ikke bli mor. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Frykt meg!   For urett er gjort, Gud er tatt bort. Smak min vrede; en jord uten glede!   Du skal senke sverd, og pløye din jord. Du skal forkaste krig, og lovsynge Guds ord. Mitt barn, hva krever Herren av deg? Følg meg!   Lytt, du jord. Ikke gråt og klag. Se, jeg har gitt deg en ny dag! Du skal ikke ofre, men gjøre rett. Du skal vandre med Gud,

Last mitt skip, sønn

ESSAY   3.plass i essaykonkurransen arrangert av festivalen Kåkånomics 2019, i samarbeid med Klassekampen. Publisert på Harvest juni 2020 Last mitt skip, sønn Hva sier du? Regner det ustanselig? Stiger havet og fylles kjelleren med sjøvann? Men regnbuen, ser du den? Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, egentlig. Kanskje med en kontoutskrift, så vet du at jeg mangler kapital. Eller med en bekjennelse, bare for å signalisere at jeg øyner håp, i Gud. Eller med en ørliten teknisk innføring i hvordan sette en venstre, høyre finte med overbevisende vekt på første forflytning, i en individuell aksjon i fase åtte på håndballbanen, for å vise at min hverdag er forseglet med organisert idrett. Eller kanskje begynner jeg med å vise et bilde av mitt hus, hvitmalt og vertikaldelt, og sier noe om at her, her bor min nære familie, de fem barna, mannen min, hunden og kattene. Nei. Jeg begynner ikke slik. Jeg begynner med en bønn. En bønn i ord. En flyt av setninger og