torsdag 5. desember 2013

Klassekampen, I dag, 16.nov.
 BPM-koden, eller pay it forward
 «En av jentene får betalt per scoring, visste du det?»
Han kan ikke dy seg, faren til en spiller på laget, observasjonen må formidles videre. Treneren rister på hodet. Innsikten i hva som foregår på tribunen før og etter kamp, er ikke god nok, men hun kjenner til fenomenet. Foreldremisforståelsen kaller hun det. Eller BPM-koden, Betaling Per Mål.
BPM-koden er den gylne regels, eller nestekjærlighetens, eller gjensidighetsprinsippets, kontradiksjon. En fullvoksen, varmblodig mistolkning av lagspillets ånd. I egodyrkingens ytterste sone, privatsfæren, der oppdragelsen er omsluttet av rikdom, og oppveksten er innkapslet i den materielle kokong, avles barn uten indre motivasjon, personer in spe uten omtanke for samfunnets felleskap, eller lagets beste, de belønnes for å dyrke seg selv, og blir sommerfugler uten store nok vinger, ensporete insekter uten mening og misjon, forvirrede bier som ferdes i kollapsens bakgård, uten pollineringens kraft. BPM-koden er sprøytemiddelet som bedøver biens stedsans, eller var det barnas ansvarsfølelse. Og foreldremisforståelsen er en fremadstormende filosofi, forunderlig til stede i stadig flere samfunnslag og settinger:
Tiss i et reagensglass, fyll ut skjema, send inn til Folkehelsa. Alle jenter på 17 år mottar et brev fra Folkehelseinstituttet, en insisterende forespørsel om å delta i forskning på humant papillomavirus (HPV). Personopplysninger lagres som en kode, noen få autoriserte mennesker kan koble koden til kilden. Som takk mottar 17-åringen et gavekort i posten som kan innløses i to kinobilletter.
Flere skoler aksjonerer for å skape godt miljø blant sine elever, de kurser frem mobbefrie trivselsledere, barn som skal organisere lekegrupper i storefriminuttene, små ledere som belønnes for sin innsats; /fordi du er vennlig og respektfull mot alle andre elever og bruker tiden din på andres velferd/ skal du få et Trivselslederkort, en rabattordning som kan benyttes på ulike kulturaktiviteter i nærheten.
To elever i sjuende klasse leser egenkomponert og reflektert 17.mai-tale til forsamlingen, et pliktens og ærens oppdrag, intet behov for belønning. Men de får likevel to kinobilletter hver, til en samlet verdi av fire hundre kroner.
Pay it forward. Bokstavelig talt. Effektivt? Neppe. Undermineringeffekten er BPM-kodens kjipe konsekvens. Indre motivasjon forfaller, økonomisk doping øker, kravmentaliteten likeså.
Og når treneren ber ti-åringen satse på gjennombrudd mellom to forsvarere, for å klare å score, svarer hun:

«Ok, hva får jeg for det?»