torsdag 5. desember 2013

Litterær adventsluke 2013

Uevighet
Slutten er begynnelsen og listen er lang, særlig i desember, i mørkets korridor, der lysende lamper likner stjernene som døde underveis Uevighet Noen logger av og lar livet ligge og vente et sted i celleklumpens uhelbredelige sykelighet Som en verk i de diende bryst Barnet mitt, jeg sover ikke, jeg bare dør langsomt Uevighet Mens tangentene berøres av englenes tårer smyger Varsomme lyder seg ut av flygelet, og finner sin form i øregangene Lytt, barn, slik er Herrens ord til deg Uevighet Tårenes tangenter fanger solens glød som gjemte seg bak fjellet Du tryller, konge, dine fingre er diamanter i usynlighetens tjeneste og din byrde er syndens forlatelse og barnet ligger fremdeles på strå Som en evig seilas ved kjøkkenbordet, men bak blåner skjuler skatten seg Uevighet Du ser, regnbuen er ingen hemmelighet, slik lyder løftet: Aldri mer utslettelse, bare valg blant mengder av frihet og berøvelser av frihet Slutten er begynnelsen, og listen er lang, særlig i desember, i mørkets korridor, lenket til sykesengen ser du lysrørene flyte på himmelen Uevighet For de dør, lydbølgene, de dør idet håret rives av på videosnutter som aldri slutter, YouTube, akk, du lærdom som livet gir, lev og gi meg mer uvirkelighet i virkeligheten og smerten smyger seg gjennom det ovale vindu, fenestra vestibuli, og løfter sin tunge kropp over basis stapedis, stigbøylen, lydens ledsager mot tolkning, frekvens møter thalamus, fakta får klangens kraft og skriket tvinger seg frem Forbannelsen stopper aldri å forundre, de flykter, barna, brent av sol og sult og sinte menn med macheter I krig er intet fredelig tillat Uevighet Selv om løvetann vokser i øret Vekstens vilje er driftet av Gud og mesteren messer med forståelsen Tro, barn, bare tro, for i troen er tvilen, og hvilen, som du leter etter, ikke sant Hvilen er velmenende, mens noen logger av, de vil ikke finnes mer i scenerommet mellom tankene og tangentene og teknikkene og de dirrer av dissens Uevighet It’s snowing on my piano, igjen og igjen, dissens, og tårene, barnet mitt, de løsner fra englenes ansikt og blir glitter i blikket ditt, du er vakker, vesle pike, kjenn varmen i ilden bak ordene Bak ordene er neste fase, forståelsens problem, tolkningens dans på tangentene Uevighet Mens hjertet alltid vanker, vilt og hemningsløst, som etter løp og løft i Jesu føderom