onsdag 14. august 2013




I strømbruddets lys

Teksten må ferdigstilles, tenkte mor, men strømbruddet kom før nattens stjerner og menneskene begynte sin kamp mot mørket. De elektriske velsignelser gikk i minus og overlot Ryfylkefolket til naturlighetens omgang med døgnets ulike fremtoninger. En sommerdags bekjennelser var i ferd med å finne sin avsluttende form, kvelden entret scenen, solen kjærtegnet krampaktig det vesle hyttehuset på toppen av øya, tordentrollet brummer barskt i bakgrunnen, lynet tegnet mystiske lyktestolper på en sengebunn av blåtonede skyer, bier og barn og fluer og stankelbein søkte inn under tak, inn dit himmelvannets digre dråper ikke ville bombardere dem, men teksten må ferdigstilles, tenkte mor, og myste mot horisontens faretruende mørkemannsblikk, for redaksjonens deadline var en dirrende varmebølge i hennes hektiske feriesinn, hverdagens skapende fred syntes forunderlig fjern, barneflokkens skolefri stod i spagaten mellom fryd og forferdelig, alle rom fyltes til alle tider med mangfoldig tilstedeværelse, fotballfeminisme, tenkte mor, er et egnet tema, forskjellsbehandling på alle fronter, men fy så dørgende kjedelig, sa far og formet feminismebegrepet til en saltstøtte, nei, ro, feriefolkens, ro, proklamerte mor, og gi meg øreproppene og ensomhetens lyd, straks, la meg lytte til Bob Dylans sjelelig intensitet i salmeform, Lord, protect my child, og Radka Toneffs stillferdig ettertanke i barselseng, A child is born, la mine tanker finne sine ord, utenfor rom og tid, på refleksjonens ruslende reise, til tonene fra fortidens innspillinger, la meg løfte fanen for de ufødte, for eksempel, den unyttige vekst i mors liv er begynnelsen på alt, eller la meg peke på fremtredende politikers forfeilede moralisme når de roper varsko idet karrierekvinnen fjerner et foster, for kvinnens selvbestemmelse er abortlovens fundament, ikke sant, selvbestemmelse, ikke verdinyansering, en kvinne skal alene og bortenfor innflytelse og upåvirket velge sin vei, og yrkesaktivitet er kvinnesakens trumfkort, abort er aldri feil, med mindre du anerkjenne det gryende livs absolutte menneskeverd, men strømbruddet kom før nattens mørke, og tordentrollet blåste gråkledde skyer foran stjernene mens minstemann sovnet, i all sin mykhet, til stearinlysets dansende skygger, han la armene bak hodet og mumlet at strømmen gikk, mamma, ikke gå du, og mor ble sittende slik, i ettertankens sovesal, med teksten og deadline som et stikkende teppe under føttene, mens rapperen Pipers ærlige ord om anger, I made a mistake, i Happy Birthday, sangen til sitt aborterte barn, forløste nattens drøm og ordenes strøm ble lysglimtene som lot fosteret, leieboeren i mors liv, strekke håpets hånd ut fra sin vannfylte hule og berøre nattehimmelen.



Klassekampen, 6.august, I dag