I
strømbruddets lys
Teksten
må ferdigstilles, tenkte mor, men strømbruddet kom før nattens stjerner og
menneskene begynte sin kamp mot mørket. De elektriske velsignelser gikk i minus
og overlot Ryfylkefolket til naturlighetens omgang med døgnets ulike
fremtoninger. En sommerdags bekjennelser var i ferd med å finne sin avsluttende
form, kvelden entret scenen, solen kjærtegnet krampaktig det vesle hyttehuset
på toppen av øya, tordentrollet brummer barskt i bakgrunnen, lynet tegnet
mystiske lyktestolper på en sengebunn av blåtonede skyer, bier og barn og fluer
og stankelbein søkte inn under tak, inn dit himmelvannets digre dråper ikke
ville bombardere dem, men teksten må ferdigstilles, tenkte mor, og myste mot
horisontens faretruende mørkemannsblikk, for redaksjonens deadline var en
dirrende varmebølge i hennes hektiske feriesinn, hverdagens skapende fred
syntes forunderlig fjern, barneflokkens skolefri stod i spagaten mellom fryd og
forferdelig, alle rom fyltes til alle tider med mangfoldig tilstedeværelse, fotballfeminisme,
tenkte mor, er et egnet tema, forskjellsbehandling på alle fronter, men fy så
dørgende kjedelig, sa far og formet feminismebegrepet til en saltstøtte, nei,
ro, feriefolkens, ro, proklamerte mor, og gi meg øreproppene og ensomhetens lyd,
straks, la meg lytte til Bob Dylans sjelelig intensitet i salmeform, Lord,
protect my child, og Radka Toneffs stillferdig ettertanke i barselseng, A child
is born, la mine tanker finne sine ord, utenfor rom og tid, på refleksjonens
ruslende reise, til tonene fra fortidens innspillinger, la meg løfte fanen for
de ufødte, for eksempel, den unyttige vekst i mors liv er begynnelsen på alt,
eller la meg peke på fremtredende politikers forfeilede moralisme når de roper
varsko idet karrierekvinnen fjerner et foster, for kvinnens selvbestemmelse er
abortlovens fundament, ikke sant, selvbestemmelse, ikke verdinyansering, en
kvinne skal alene og bortenfor innflytelse og upåvirket velge sin vei, og
yrkesaktivitet er kvinnesakens trumfkort, abort er aldri feil, med mindre du
anerkjenne det gryende livs absolutte menneskeverd, men strømbruddet kom før
nattens mørke, og tordentrollet blåste gråkledde skyer foran stjernene mens
minstemann sovnet, i all sin mykhet, til stearinlysets dansende skygger, han la
armene bak hodet og mumlet at strømmen gikk, mamma, ikke gå du, og mor ble
sittende slik, i ettertankens sovesal, med teksten og deadline som et stikkende
teppe under føttene, mens rapperen Pipers ærlige ord om anger, I made a
mistake, i Happy Birthday, sangen til sitt aborterte barn, forløste nattens
drøm og ordenes strøm ble lysglimtene som lot fosteret, leieboeren i mors liv,
strekke håpets hånd ut fra sin vannfylte hule og berøre nattehimmelen.
Klassekampen, 6.august, I dag