søndag 28. juli 2013


Spurvungen


tåken er tykk, som snørr under barnehagebarnets nese, tykk, seig, gammel
men det var i dag, det, ikke sant,

hører du spurvens lek i løypene

over ferieøyen er himmelen blå som mandagens blues, lys, lett, evinnelig
før, eller i går, kanskje, for slik er dagene, sommerdagene, sauebjellenes sang er kompet som kaller

og bilen suser nedover de skranglete bakkene
skranglete
som traktoren til bondesønnen
verdens tøffeste traktor trakterer bakkene som en nyfødt Ferrari

ser du spurvene som flittig fanger mat til sine små

ingen av oss er online, vet du, vi seiler vår egen sjø, grønn, bølgete, dyp
nå, sommer i P2 er livene som løftes inn i tåken, seig, skitten, ensom

fugleskitt på stolene, på duken, å, de spurvene
  
og bilen suser sakte nedover de skranglete bakkene
sakte sus
for synet av fjorden og fjellene
krever ro av alle pilgrimer i sommerland

likevel er motorduren fra båtene bærebjelken i feriefolkets liv
for slik lyder samtalene over engangsgrillene: hestekrefter, ja, ikke mer en hundre, men skal kjøpe ny neste år, kraftig, rask, råere

pass, spurvene leker i veibanen

(online, hvilket æreløst ord, er du ikke i poesiens ærend,
online er nåtiden nådeløse tomhet, ingen fremtidige lesere vil forstå, let, og du skal finne
de ærbødigste beskrivelser
de frelsende vendinger som tar verket ditt til scenekanten i århundrer fremover,
som Shakespeares Romeo, som han diktet, den karen, rim, rytme, morsetegn inn i vår tid
ha, du visste ikke hvordan Shakespeare skrives engang, visste ikke,
men du vet nå, abc-en korrigerte dine feil,
nei, online er Pavarotti som synger falsett, ordet er, ordet var, ordet fantes
ikke før nå, de siste ti årene, internett, sosiale medier, kommunikasjonsmidler som ikke krever bål, bare digitale skyer, men Pavarotti er best som tenor, eller var, men stemmen lever, ikke sant)

natten er intenst til stede og
stjernene glitrer bak tåken, tykk som blodet til en slaktet gris, død, feit, glinsende
sov nå, skriv mer i morgen, til takten av solens oppstandelse, varm, blid, bedre

og bilen suser sort og glinsende nedover de skranglete bakkene
autovernet er grått, skrenten er nær, sving, kvinne, følg asfaltens kurve
her er ikke plass til flere enn en bortkommen sau, alene går den
langs autovernet, spiser gresset på den andre siden
grønnere, pass deg, sau

spurvene, midt i veibanen, like ved huset i svingen, rødmalt

lørdagskveldens ferge lyser i mørket, nattlig, nådeløst, nødvendig
som en morild blant de pustende, i rutetidens makt siger den fremover
målbevisst, til dit folket ferdes i ferietakt, her er flere som venter på festen, kommer du nå, hit, til meg, i Adams drakt, dirrende av lengsel, ør av forvirring, fandens fall føles, kommer du nå, hit, som en frister fra havets bunn, ta meg, sier du, stemmen er et kyss i nakken, lengselen væter leppene, lengselen er krokete av alderdom, løft meg videre, kyss min rygg, min kropp er kledd i sommervarmen, natten, natten, natten

fly, spurv, fly, bilen er seig og sort og altfor tung for en fjærkledd liten tass

tilbake, nattens ferge kommer ikke tilbake, stille, søvnig, låst
ny rute i morgen, den venter på sitt mannskap, kaptein, sees snart, din kunnskap er min bane, jeg venter her, ved kaien

ro, her er ro nå

under den syvende himmels åk sovner du, som en fallen frukt i høstfarge, brun, rynkete, søt
på loftet i sengen fra før i tiden, fortiden, det vil si de første år sammen, fire unnfangelser
i vann er våre kropper formet

og bilen er full av unnfangelser i feriemodus, som en parodi, badedrakt, håndkle, solbriller
mot sjøen, fremad, ungdom, svøm i solgangsbris, i glansen fra motorenes diesel,
av olje er du kommet, til dinosaur skal du bli,
og bilen snor seg nedover,
møter spurvene, å, de spurvene, gråbrune tenorer og sopraner og færre enn før,
en art i faresonen,
å, fly, fly, bilen har ingen annen bane, her er så smalt,
det er en unge, nei, de andre letter, men ikke spurvungen, den blir der, midt i veibanen, like utenfor det rødmalte huset, Gard 3, spurvene flyr, men ikke spurvungen, de hadde kanskje fest, første dag utenfor redet, ikke sant?
Brems, kvinne, brems, nei, de letter jo, spurvene, festen er over, der, ingen hump, men død, død, død

så du meg,
Gud?

Fallet, spurvungen knust mot asfalten, magen sprukket, all maten, mor og far,
vårens arbeid, forgjeves,
en pøl i den skranglete bakken,
bilens stopp, nødbrems, se, nei,
spurvungen falt, mitt fall, fandens fall,
feriefolket kjører videre i stillhet,
je ne regrette rien, hva kunne jeg gjort,
så du meg,
Gud?

Lysene er tent langs veien, natten sover i lyset fra lyktestolpene


ro, her er ro nå