Spurvungen
tåken
er tykk, som snørr under barnehagebarnets nese, tykk, seig, gammel
men
det var i dag, det, ikke sant,
hører
du spurvens lek i løypene
over
ferieøyen er himmelen blå som mandagens blues, lys, lett, evinnelig
før,
eller i går, kanskje, for slik er dagene, sommerdagene, sauebjellenes sang er
kompet som kaller
og
bilen suser nedover de skranglete bakkene
skranglete
som
traktoren til bondesønnen
verdens
tøffeste traktor trakterer bakkene som en nyfødt Ferrari
ser
du spurvene som flittig fanger mat til sine små
ingen
av oss er online, vet du, vi seiler vår egen sjø, grønn, bølgete, dyp
nå,
sommer i P2 er livene som løftes inn i tåken, seig, skitten, ensom
fugleskitt
på stolene, på duken, å, de spurvene
og
bilen suser sakte nedover de skranglete bakkene
sakte
sus
for
synet av fjorden og fjellene
krever
ro av alle pilgrimer i sommerland
likevel
er motorduren fra båtene bærebjelken i feriefolkets liv
for
slik lyder samtalene over engangsgrillene: hestekrefter, ja, ikke mer en
hundre, men skal kjøpe ny neste år, kraftig, rask, råere
pass,
spurvene leker i veibanen
(online,
hvilket æreløst ord, er du ikke i poesiens ærend,
online
er nåtiden nådeløse tomhet, ingen fremtidige lesere vil forstå, let, og du skal
finne
de
ærbødigste beskrivelser
de
frelsende vendinger som tar verket ditt til scenekanten i århundrer fremover,
som
Shakespeares Romeo, som han diktet, den karen, rim, rytme, morsetegn inn i vår
tid
ha,
du visste ikke hvordan Shakespeare skrives engang, visste ikke,
men
du vet nå, abc-en korrigerte dine feil,
nei,
online er Pavarotti som synger falsett, ordet er, ordet var, ordet fantes
ikke
før nå, de siste ti årene, internett, sosiale medier, kommunikasjonsmidler som
ikke krever bål, bare digitale skyer, men Pavarotti er best som tenor, eller
var, men stemmen lever, ikke sant)
natten
er intenst til stede og
stjernene
glitrer bak tåken, tykk som blodet til en slaktet gris, død, feit, glinsende
sov
nå, skriv mer i morgen, til takten av solens oppstandelse, varm, blid, bedre
og
bilen suser sort og glinsende nedover de skranglete bakkene
autovernet
er grått, skrenten er nær, sving, kvinne, følg asfaltens kurve
her
er ikke plass til flere enn en bortkommen sau, alene går den
langs
autovernet, spiser gresset på den andre siden
grønnere,
pass deg, sau
spurvene,
midt i veibanen, like ved huset i svingen, rødmalt
lørdagskveldens
ferge lyser i mørket, nattlig, nådeløst, nødvendig
som
en morild blant de pustende, i rutetidens makt siger den fremover
målbevisst,
til dit folket ferdes i ferietakt, her er flere som venter på festen, kommer du
nå, hit, til meg, i Adams drakt, dirrende av lengsel, ør av forvirring, fandens
fall føles, kommer du nå, hit, som en frister fra havets bunn, ta meg, sier du,
stemmen er et kyss i nakken, lengselen væter leppene, lengselen er krokete av
alderdom, løft meg videre, kyss min rygg, min kropp er kledd i sommervarmen,
natten, natten, natten
fly,
spurv, fly, bilen er seig og sort og altfor tung for en fjærkledd liten tass
tilbake,
nattens ferge kommer ikke tilbake, stille, søvnig, låst
ny
rute i morgen, den venter på sitt mannskap, kaptein, sees snart, din kunnskap
er min bane, jeg venter her, ved kaien
ro,
her er ro nå
under
den syvende himmels åk sovner du, som en fallen frukt i høstfarge, brun,
rynkete, søt
på
loftet i sengen fra før i tiden, fortiden, det vil si de første år sammen, fire
unnfangelser
i
vann er våre kropper formet
og
bilen er full av unnfangelser i feriemodus, som en parodi, badedrakt, håndkle,
solbriller
mot
sjøen, fremad, ungdom, svøm i solgangsbris, i glansen fra motorenes diesel,
av
olje er du kommet, til dinosaur skal du bli,
og
bilen snor seg nedover,
møter
spurvene, å, de spurvene, gråbrune tenorer og sopraner og færre enn før,
en
art i faresonen,
å,
fly, fly, bilen har ingen annen bane, her er så smalt,
det
er en unge, nei, de andre letter, men ikke spurvungen, den blir der, midt i
veibanen, like utenfor det rødmalte huset, Gard 3, spurvene flyr, men ikke
spurvungen, de hadde kanskje fest, første dag utenfor redet, ikke sant?
Brems,
kvinne, brems, nei, de letter jo, spurvene, festen er over, der, ingen hump,
men død, død, død
så
du meg,
Gud?
Fallet,
spurvungen knust mot asfalten, magen sprukket, all maten, mor og far,
vårens
arbeid, forgjeves,
en
pøl i den skranglete bakken,
bilens
stopp, nødbrems, se, nei,
spurvungen
falt, mitt fall, fandens fall,
feriefolket
kjører videre i stillhet,
je
ne regrette rien, hva kunne jeg gjort,
så
du meg,
Gud?
Lysene
er tent langs veien, natten sover i lyset fra lyktestolpene
ro,
her er ro nå