Henstilling
hen
som går med armen litt ut til siden, nedover,
bakover
på fortauet langs bilveien,
eller i butikken, mellom reolene, med handlekorgen
foran seg, handlelappen mellom to fingre,
eller barfot på gresset, med tusenfryd i håret, mens
sommerfuglen danser,
hånden halvveis åpen,
som om den griper forsiktig,
varsomt,
etter noe,
en blomst, kanskje,
eller et dryss fra Melkeveien,
eller som om den
akkurat har sluppet taket, gitt fra seg ansvaret
for blomsten, eller stjernen,
som en gang hvilte i hånden
hens,
og blikket,
blikket likeså,
litt på skrå, hodet på skakke, vendt mot venstre,
eller høyre,
ikke politisk,
men
sånn for å se minstemann
som ikke vil holde hånden
mer,
men gå selv,
med egenhet og egnethet,
sterk og sta og i tilrettelagte spor,
forbilledlige små streker tegnet i sand, mesterlige
morsverk,
vesle barnet, ruslende litt bak
hen,
på fortauet langs bilveien,
eller i butikken, mellom reolene, med handlevognen
foran seg, fristelser i kø,
eller barfot i gresset, på let etter løvetann, mens
biene suser,
gå selv,
bak hen
som er
ledsageren,
med stemmerett og rett til å stemme og en stemme som
alltid er mild,
har du sett
hen?
Eller var det henne,
som går slik?
Med armen litt ut til siden, nedover,
bakover,
hånden halvveis åpen
som om den griper forsiktig,
varsomt,
etter noe.