Gå til hovedinnhold

Henstilling

Henstilling  
Har du sett  
hen
som går med armen litt ut til siden, nedover, bakover
på fortauet langs bilveien,
eller i butikken, mellom reolene, med handlekorgen foran seg, handlelappen mellom to fingre,
eller barfot på gresset, med tusenfryd i håret, mens sommerfuglen danser,
hånden halvveis åpen,
som om den griper forsiktig,
varsomt,
etter noe,
en blomst, kanskje,
eller et dryss fra Melkeveien,
eller som om den
akkurat har sluppet taket, gitt fra seg ansvaret
for blomsten, eller stjernen,
som en gang hvilte i hånden
hens,
og blikket,
blikket likeså,
litt på skrå, hodet på skakke, vendt mot venstre,
eller høyre,
ikke politisk,
men
sånn for å se minstemann
som ikke vil holde hånden
mer,
men gå selv,
med egenhet og egnethet,
sterk og sta og i tilrettelagte spor,
forbilledlige små streker tegnet i sand, mesterlige morsverk,
vesle barnet, ruslende litt bak
hen,
på fortauet langs bilveien,
eller i butikken, mellom reolene, med handlevognen foran seg, fristelser i kø,
eller barfot i gresset, på let etter løvetann, mens biene suser,
gå selv,
bak hen
som er
ledsageren,
med stemmerett og rett til å stemme og en stemme som alltid er mild,
har du sett
hen?
Eller var det henne,
som går slik?
Med armen litt ut til siden, nedover, bakover,
hånden halvveis åpen
som om den griper forsiktig,
varsomt,
etter noe.

Populære innlegg fra denne bloggen

Siris sanne ord

Siris sanne ord Legers og professorers språk målbinder, tåkelegger og banaliserer. Siri Fuglem Berg er verdt å lese. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread11484203/#post_11484203

Om alderdommens saktmodige gang, et ereksjonens etterord

Essay Om alderdommens saktmodige gang, et ereksjonens etterord De satt i godstolene ved stuevinduet, hver dag, samme tid, samme sted, ikke ventende, ikke viljeløst, men hvilende, som etter en lang dags ferd mot kveld, men det var ikke kveld, det var tidlig ettermiddag. Og de var pensjonister. På oppslagstavlen henger et A4-ark, med ord som kan bli tekster, lange tekster, eller korte. Et av ordene er ydmykhet. Ikke ereksjon. Eller testosteron.  Ydmykhet, enkelt og greit, sorte bokstaver på hvitt ark. Akk, tenker du, atter en gang det samtidstomme utrykket ydmykhet , et bibelsk etterslep, en skygge av fortidens selvfornektelse, en kunstig tilbedelse av den konstruerte Gud, akk og sukk og ork, plis, ikke nå, ikke her, ikke i vår moderne æra, vi er fornøyd, vi vet å holde igjen, vi erkjenner vår egen begrensning, vi hyller dem som hylles bør, ikke sant? Ydmykhet, not, ikke nå, ikke her, ikke i vår frigjorte æra, og i tillegg knyttet opp mot ereksjon, sex, de greiene der,...

Lytt, du jord

  Mika Lytt, du jord Jakob, ditt opprør lukket min dør! Israel, din avgud er svikets brud!   Du skal spise, men ikke bli mett. Du skal sove, men alltid være trett. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Svar meg!   Nå stiger jeg ned, tar galskapen bort, fjerner din urett fra Jerusalems port!   Du skal så, men ikke høste. Du skal gråte, men ikke trøste. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Ve meg!   Se fjellene smelte og dalene revne! Ja, alt vil jeg velte, og for døden stevne!   Du skal herje, men ikke bli stor. Du skal føde, men ikke bli mor. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Frykt meg!   For urett er gjort, Gud er tatt bort. Smak min vrede; en jord uten glede!   Du skal senke sverd, og pløye din jord. Du skal forkaste krig, og lovsynge Guds ord. Mitt barn, hva krever Herren av deg? Følg meg!   Lytt, du jord. Ikke gråt og klag. Se, jeg har gitt deg en ny dag! Du skal ikke ofre...