Gå til hovedinnhold

Medisinens mifegyniske poesi



Medisinens mifegyniske poesi

Musikken har notene.
Sorte, fyldige flekker med streker på, innsatt i en linje.
Takt. Tone. Frihet. Eller klare retningslinjer.
Medisinen har latinen. Reseptens språk. Sykehusets takt. Tone. Dansen med de drepende doser. Dødens utsettelse, egentlig.
Eller dødens fremskyndelse, men bare lovlig innen livmorens rammer.
Helsepersonellets prosedyre proklamerer begynnelse eller slutt.
Ved enden av en vei er eneste mulighet å snu.
Men dansen med de drepende doser fortsetter inn i natten.
Langt inn i natten. Mot stupet, usynlig for menneskeblikket.
Usynlig.
Levende foster uke 14-23.
Mifepriston (RU 486 = Mifegyne®)
200 mg oralt administreres vanligvis på gyn.pol, evt ekstra info av
jordmor.
® induksjon 36-48 timer senere på 2H:
· Cytotec © (Misoprostol) vaginalkapsel 800 µg som startdose, kan evt settes av pasienten selv.   (Pasienten skal ligge flatt minst en time etter innsetting av kapsel.)
·Samtidig gis smertelindring: 1 g paracetamol, 100 mg
diclofenac supp og oxycontin® 10 mg hvis < 70 kg eller 20 mg hvis >= 70 kg. Oxynorm® 5 mg ved behov.
·Deretter Cytotec © tabl. 400 µg (2 tabl.Cytotec © á 200 µg) oralt hver 3. time til fullført abort, men maks. 4 orale doser 1.døgn. I løpet av 12-13 timer har pas. da fått totalt 2400 µg Cytotec ©.
Så kom barnet.
Det mifegyniske barnet. Den greske guden ingen visste om. Berikelsen som aldri ble.
Sangen som forstummet.  Dansen, den medisinske dansen, inn i natten. Bort fra livets scene.
Den vesles © kamp mot Goliat® foregikk uten slyngen.
200 mg oral knockout.
La dere begrense, sier professor Randers. Og fremfører miljøets messe. Klimastrategi. Yes, we are.
Femten tusen tre hundre og førti tre begrensninger årlig. Pluss pluss.
Og homofile shopper egg som aldri før. Finner livmorens velsignelse i fremmed kultur.
Lev vel, min vesle ©. I fremmedhat.
For livet er en vare.
Om verden vil vare videre. Vare.
Medisinens mifegyniske poesi er bioteknologiens tempererte sone. Dit ingen vanlige vet veien. Og ved enden, der varseltrekanten viser dødelig dose, der finnes ingen pil videre.
Men.
Pasienten bør unngå fast føde etter at riene/smertene har begynt,
pga økt risiko for retinert placenta. Bekken bør brukes ved WC
besøk etter oppstart av rier – kan ellers kvittere fosteret i
toalettet ved tømming av urinblæren.
Fremad, folkens. Finn frem fanene, protestenes poesi. Skriv UNNGÅ KVITTERT FOSTER.
Fold hender, barn, fold hender.
I takk og bønn til.
Til?
La alle barn i verden få det like godt som.
Som?
Forlatt, min vesle ©. Du er forlatt.
Mifegynens forlokkende sang førte den fødende til havets bunn.
Musikken har notene.
Medisinen har latinen.
Livets rett har ingen.
Se, en ufødt hånd griper om legens fing.

Populære innlegg fra denne bloggen

Å kaste et år

Å kaste et år J eg kastet et år i søppeldunken i dag, fullt av tegn og ringer og streker og setninger og navn og tall og rosa og rødt og blått og svart, fullt av spor, levd liv, et år, 365 dager, med bare bein, sprikende tær i sanden, uten kloakklukt i nesen, eller med skjerf i halsen og støvler, og en barnehånd i min, som et skrik i motvind, eller synlig vitne til en vridning og rykende korsbånd på banen, og lyttende til en forsvarstale uten glød og glans og fornuft, eller i retrotilstand med armen mellom to mennesker i bevegelse og følelsen av komminutt dorsalt dislokert ekstraartikulær distal radiusfraktur, tverrgående, legestandens latinske betegnelser, språket utenfor språket, eller innenfor,  (takk, Cathrine) eller redd, sårbar, skjelvende blant alles synlige liv, uten inntekt, med utgift, som et halvspist eple noen gikk i fra, et sådant som ingen lenger vil ha, med en ode til gipsen i hodet, gleden over hjelpen, systemet

Lytt, du jord

  Mika Lytt, du jord Jakob, ditt opprør lukket min dør! Israel, din avgud er svikets brud!   Du skal spise, men ikke bli mett. Du skal sove, men alltid være trett. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Svar meg!   Nå stiger jeg ned, tar galskapen bort, fjerner din urett fra Jerusalems port!   Du skal så, men ikke høste. Du skal gråte, men ikke trøste. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Ve meg!   Se fjellene smelte og dalene revne! Ja, alt vil jeg velte, og for døden stevne!   Du skal herje, men ikke bli stor. Du skal føde, men ikke bli mor. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Frykt meg!   For urett er gjort, Gud er tatt bort. Smak min vrede; en jord uten glede!   Du skal senke sverd, og pløye din jord. Du skal forkaste krig, og lovsynge Guds ord. Mitt barn, hva krever Herren av deg? Følg meg!   Lytt, du jord. Ikke gråt og klag. Se, jeg har gitt deg en ny dag! Du skal ikke ofre, men gjøre rett. Du skal vandre med Gud,

Last mitt skip, sønn

ESSAY   3.plass i essaykonkurransen arrangert av festivalen Kåkånomics 2019, i samarbeid med Klassekampen. Publisert på Harvest juni 2020 Last mitt skip, sønn Hva sier du? Regner det ustanselig? Stiger havet og fylles kjelleren med sjøvann? Men regnbuen, ser du den? Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, egentlig. Kanskje med en kontoutskrift, så vet du at jeg mangler kapital. Eller med en bekjennelse, bare for å signalisere at jeg øyner håp, i Gud. Eller med en ørliten teknisk innføring i hvordan sette en venstre, høyre finte med overbevisende vekt på første forflytning, i en individuell aksjon i fase åtte på håndballbanen, for å vise at min hverdag er forseglet med organisert idrett. Eller kanskje begynner jeg med å vise et bilde av mitt hus, hvitmalt og vertikaldelt, og sier noe om at her, her bor min nære familie, de fem barna, mannen min, hunden og kattene. Nei. Jeg begynner ikke slik. Jeg begynner med en bønn. En bønn i ord. En flyt av setninger og