mandag 7. januar 2013




Å kaste et år

J
eg kastet et år i søppeldunken
i dag,
fullt av tegn og ringer og streker og setninger og navn og tall og rosa og rødt og blått og svart,
fullt av spor, levd liv,
et år,
365 dager,
med bare bein, sprikende tær i sanden, uten kloakklukt i nesen,
eller med skjerf i halsen og støvler, og en barnehånd i min,
som et skrik i motvind,
eller synlig vitne til en vridning og rykende korsbånd på banen,
og lyttende til en forsvarstale uten glød og glans og fornuft,
eller i retrotilstand med armen mellom to mennesker i bevegelse og følelsen av
komminutt dorsalt dislokert ekstraartikulær distal radiusfraktur,
tverrgående, legestandens latinske betegnelser, språket utenfor språket, eller innenfor, 
(takk, Cathrine)
eller redd, sårbar, skjelvende blant alles synlige liv, uten inntekt, med utgift,
som et halvspist eple noen gikk i fra, et sådant som ingen lenger vil ha,
med en ode til gipsen i hodet, gleden over hjelpen, systemet, de hvitkledde engler i korridorene,
uten vinger,
å, for et år,
rett i søppelet,
YOLO, 
(nå sukker nok tenåringen min, mamma, ikke bruk det uttrykket)
eller hva enn som passer å si, uansett,
jeg kastet et år i papirdunken i dag,
et år i søppelet,
til resirkulering, papir blir nye greier, 
å, for all del, la de blanke ark komme,
og i speilet så jeg hud som la seg i folder, som brettene på en duk,
rynker, spor, levd liv, eller små trappetrinn fra kinnet ned til halsen.
O
g så hang jeg opp
et nytt år,
365 dager,
uten tegn og ringer og streker og setninger og navn og tall og rosa og rødt og blått og svart,
nakne, åpne luker i livet. 

Ingen kommentarer: