J
|
eg
kastet et år i søppeldunken
i dag,
fullt av
tegn og ringer og streker og setninger og navn og tall og rosa og rødt og blått
og svart,
fullt av
spor, levd liv,
et år,
365
dager,
med bare
bein, sprikende tær i sanden, uten kloakklukt i nesen,
eller med
skjerf i halsen og støvler, og en barnehånd i min,
som et
skrik i motvind,
eller
synlig vitne til en vridning og rykende korsbånd på banen,
og lyttende
til en forsvarstale uten glød og glans og fornuft,
eller i
retrotilstand med armen mellom to mennesker i bevegelse og følelsen av
komminutt
dorsalt dislokert ekstraartikulær distal radiusfraktur,
tverrgående,
legestandens latinske betegnelser, språket utenfor språket, eller innenfor,
(takk,
Cathrine)
eller redd,
sårbar, skjelvende blant alles synlige liv, uten inntekt, med utgift,
som et
halvspist eple noen gikk i fra, et sådant som ingen lenger vil ha,
med en
ode til gipsen i hodet, gleden over hjelpen, systemet, de hvitkledde engler i
korridorene,
uten
vinger,
å, for
et år,
rett i
søppelet,
YOLO,
(nå
sukker nok tenåringen min, mamma, ikke bruk det uttrykket)
eller
hva enn som passer å si, uansett,
jeg
kastet et år i papirdunken i dag,
et år i
søppelet,
til
resirkulering, papir blir nye greier,
å, for all del, la de blanke ark komme,
og i
speilet så jeg hud som la seg i folder, som brettene på en duk,
rynker,
spor, levd liv, eller små trappetrinn fra kinnet ned til halsen.
O
|
g så
hang jeg opp
et nytt
år,
365
dager,
uten tegn
og ringer og streker og setninger og navn og tall og rosa og rødt og blått og
svart,
nakne,
åpne luker i livet.
Kommentarer