fredag 7. desember 2012


Litterær adventsluke
Tone R. Skartveit


Og slik lyder snøen

Har du hørt sangen fra himmelen?
Englesangen?
Eller er du døv, du også?
Har du sett dem som er alene? 
Menneskene?
Eller er du blind, du også?
En kropp og en kopp,
utenfor bygget som er varmt,
som er trygt. Utenfor.
Under skyenes hvite dyne, kulden, utenfor stjernenes rekkevidde.
Forkastet fra fellesskapet sitter hun og rugger, frem og tilbake, frem og tilbake.
Hører hun snøens sang?
Ingen hører andre enn seg selv.
En nød og en død,
bortenfor kjøpesenteret som inneholder alt,
også medisiner. Bortenfor.
Ropet fra rovfuglen som snirkler rundt den vesle barnekroppen, på det bildet du vet.
Fotografens blinkskudd som berører den vesle så umerkelig med sin linse, berører.
Hørte hun apparatets klikk?
I dødens forgård er salmen taus.
En stall og et kall,
innenfor det hellige fellesskap,
som sover, innenfor,
den dype søvn langt fra krybben, mette på svor, o, Herre, vekk oss opp,
før oss forbi Jobs fall, fang vårt ego, la innlevelsen løpe samaritanens ærend.
Hører vi Marias sukk?
For slik lyder snøens sang, 
som Guds stemme,
som synker fra himmelens hvelving,
mot jorden, mot menneskehjorden.