mandag 3. desember 2012


En litterær adventsluke


En seng står og venter


Av Tone R. Skartveit

Hun gikk forbi huset i morges.
Jeg så henne fra mitt vindu.
En gammel kvinne. Fra en tid før min. En mor. Med tre barn i sin minnebok. De er voksne nå, hun er alene.
Tegningen i hennes ansikt fortalte om de mange gjøremål.
Jeg så linjen som gikk fra barnekår til ungdommens kranglete år, jeg så dybden i furene som gjemmer byrden av bekymringen, over barnet som skjuler sitt indre og glemmer sitt smil, tenåringen som krever og tar, men sjelden gir, som forventer, men sjelden takker, en mor er en selvfølge, en stille tilstedeværelse, en mor er tilværelsens usynlige søm, som holder familieplagget sammen, hun er de foldede hender, den trygge bønnens evige bruker. Jeg så linjen som gikk fra banken til hverdagens budsjett, de mørke ringene som rommer fortvilelsen når pengene tar slutt, før tiden. Jeg sanset linjen som gikk fra barnesengens vuggevise, sov søtt, vesle pode, min lille venn, gå til din seng, vandre stille gjennom nattens drømmerike, jeg sanset linjen i hennes ansikt som gikk fra barnesengens vuggevise til våkenatt og tomme rom, hvor er du, jenta mi, når kommer du hjem, ved morgengry? Tegningen i hennes ansikt viste pliktene, konfliktene, sorgene, gledene.Tidens takt har formet hennes kropp. Krokete i ryggen. Tung i beina. 
Hun er en av livets salmer, kvinnen, på en hvit, hvit vei. Gatene, de hvite gatene, kledd i snøens diskrete drakt. Her er lyst nå, i mørket. Ser hun lyset, synger hun fremdeles salmen, den som er hennes egen?
Eller har hun stilnet?  
Er hun ikke mer enn selvfølgen?
Jeg så henne stå slik, under himmelens morgentrøtte skylag.
Jeg så henne fra mitt vindu.
Og en luke åpnet seg over henne, hun så opp, mot glansen fra en evighet, og en velkjent engleskare sang, ja, de sang, for henne, tror jeg, for den gamle kvinnen, hun som ingen lenger vet om, mitt hjerte alltid vanker, sang de, og en luke åpnet seg og hennes ansikt ble kjærtegnet av Guds hånd, han tegnet en linje fra den hvite vei hun vandret på til en seng som står og venter, i Jesu føderom, velsignet julenatt. 



Ingen kommentarer: