En litterær adventsluke
En seng står og venter
Av Tone
R. Skartveit
Hun gikk
forbi huset i morges.
Jeg så
henne fra mitt vindu.
En gammel
kvinne. Fra en tid før min. En mor. Med tre barn i sin minnebok. De er voksne
nå, hun er alene.
Tegningen
i hennes ansikt fortalte om de mange gjøremål.
Jeg så
linjen som gikk fra barnekår til ungdommens kranglete år, jeg så dybden i
furene som gjemmer byrden av bekymringen, over barnet som skjuler sitt indre og
glemmer sitt smil, tenåringen som krever og tar, men sjelden gir, som forventer, men sjelden takker, en mor er en selvfølge, en stille tilstedeværelse, en mor er tilværelsens usynlige søm, som holder familieplagget sammen, hun er de foldede
hender, den trygge bønnens evige bruker. Jeg så
linjen som gikk fra banken til hverdagens budsjett, de mørke ringene som rommer
fortvilelsen når pengene tar slutt, før tiden. Jeg
sanset linjen som gikk fra barnesengens vuggevise, sov søtt, vesle pode, min
lille venn, gå til din seng, vandre stille gjennom nattens drømmerike, jeg
sanset linjen i hennes ansikt som gikk fra barnesengens vuggevise til våkenatt
og tomme rom, hvor er du, jenta mi, når kommer du hjem, ved morgengry? Tegningen i hennes ansikt viste pliktene, konfliktene, sorgene, gledene.Tidens takt har formet hennes kropp. Krokete i ryggen. Tung i beina.
Hun er en
av livets salmer, kvinnen, på en hvit, hvit vei. Gatene, de hvite gatene, kledd i snøens
diskrete drakt. Her er lyst nå, i mørket. Ser hun lyset, synger hun fremdeles
salmen, den som er hennes egen?
Eller har
hun stilnet?
Er hun
ikke mer enn selvfølgen?
Jeg så
henne stå slik, under himmelens morgentrøtte skylag.
Jeg så
henne fra mitt vindu.
Og en
luke åpnet seg over henne, hun så opp, mot glansen fra en evighet, og en
velkjent engleskare sang, ja, de sang, for henne, tror jeg, for den gamle
kvinnen, hun som ingen lenger vet om, mitt hjerte alltid vanker, sang de, og en
luke åpnet seg og hennes ansikt ble kjærtegnet av Guds hånd, han tegnet en
linje fra den hvite vei hun vandret på til en seng som står og venter, i Jesu
føderom, velsignet julenatt.
Kommentarer