Pauserom

  Jeg sitter her, med avisen, og den blomstrete kaffekoppen uten hank i hånden, jeg søker etter lyrisk land, bort fra tomhet, bort fra dødens stank, jeg prøver å holde hodepinen på avstand, og alderdommen, jeg kjenner deg , du er flommen , hvisker jeg, flommen i fingrene, i nakken, i tankene, jeg sitter her, med avisen, og leser om det vanliges relevans, diktets realisme, hverdagens mønstrete vilje, motets enkle bekledning, blomsterbedets gule lilje, vandrefalkens brutale sving, oselverens løse tilje, upolitiske verselinjer, slike ting, jeg sitter her, og leser om de szymborskaiske smilehull i verdenslitteraturen, lyriske livsanskuelser som er glitrende støv over alvoret og krigen og all verdens tøv, jeg sitter her og leser avisens essay, giktisk og knakende i kroppen, ikke dikterisk, mer konkret enn stein, men se! se på ham, en femåring, finurlig og fysisk fremadstormende, ingenting stopper ham, måten han treffer fotballen p...