Gå til hovedinnhold

Basseng til besvær

På trykk, Klassekampen, siste side, 12. juni.

Basseng til besvær


Svøm, vesle pode, ta dine første tak i en fjellkulp eller salt sjø eller i fostervannets indre alterring, svøm, vakre søster, svøm vesle bror, bortenfor de blånede kommunebasseng, bortenfor ubehagets tilgjengelighetstematikk, svøm, før eller senere, men helst ikke senere, nei, bli ikke stor uten å beherske badingens velsignende brysttak eller ryggleie eller propellteknikk, to hundre meter, minst, uten nøling og pesing og svelging av farvannets uedle dråper, svøm uten å lage bølger, uten å frykte den synkende tilstand, svøm, bli sikker i din sak, og foreldre, gjør som ørnemor, sjekk ferdighetene i rett stund, kast de små i de fuktige svømmepytter så snart tiden er moden, uten nølende ettertanke, uten tvil og tårevått farvel, syng den naturlige seleksjons sang, og se, kan hende småtassen forserer det våte element, slik ørneungen finner vingens kraft idet moderfuglen slipper sin arvtaker utfor stupet, fly, min elskede, finn luftbølgens bærebjelke og hekt deg fast, kanskje kommer du sigende, med majestetiske vingeslag, innover viddene, kanskje jeg aldri ser deg igjen, Vesleørn, men nye egg skal klekkes, nye sveveferdigheter prøves, og omsider er den genetiske presisjon perfekt, likedan med menneskebarnet, som kanskje behersker møtet med det våte element og erverver sin svømmeteknikk på et ørlite øyeblikk, og se, svømmeren er forankret i selve livet, og livet leves som kompetent sjømann eller geolog eller gitarselger eller lærer, ja, kan hende du blir lærer, barnet mitt, og gir oppvoksende sjeler evner utover de nevenyttige, men uansett, poenget er: Svøm, vesle pode, svøm.
Hva sier du? Er det skolens ansvar at pjokken skal fikse kroppslig ferdsel i det våte element?
Jepp.
Ikke foreldrefolkets?
Nei. Lytt bare til Røe Isaksen og co når de bekymrer seg over småfolkets falmende svømmeferdigheter. Forklaringen finnes bortenfor de familiære bånd, stikkord; kompetansemål, kroppsøving, læreplan, Kunnskapsløftet, KRO1-03, skoleeier gjør feilprioriteringer og fører småfolket i drukningsdøden, forsømmelse, folkens, skolen velger tall og vinkler og ord og setninger i stedet for svømmetak, så når tjuefem fjerdeklassinger får en halvtimes svømmetrening i uken i et halvt år i et basseng som tilhører en annen skole som ligger en halvtimes reise med buss i den andre enden av storbyen, er forklaringen bevisst forsvømmeles, ah, forsømmelse, av de vedtatte kompetansemål, ikke de tilgjengelige bassengs besværlige mindretall, ei heller mor og fars manglende innsats.

Eller?

Populære innlegg fra denne bloggen

Å kaste et år

Å kaste et år J eg kastet et år i søppeldunken i dag, fullt av tegn og ringer og streker og setninger og navn og tall og rosa og rødt og blått og svart, fullt av spor, levd liv, et år, 365 dager, med bare bein, sprikende tær i sanden, uten kloakklukt i nesen, eller med skjerf i halsen og støvler, og en barnehånd i min, som et skrik i motvind, eller synlig vitne til en vridning og rykende korsbånd på banen, og lyttende til en forsvarstale uten glød og glans og fornuft, eller i retrotilstand med armen mellom to mennesker i bevegelse og følelsen av komminutt dorsalt dislokert ekstraartikulær distal radiusfraktur, tverrgående, legestandens latinske betegnelser, språket utenfor språket, eller innenfor,  (takk, Cathrine) eller redd, sårbar, skjelvende blant alles synlige liv, uten inntekt, med utgift, som et halvspist eple noen gikk i fra, et sådant som ingen lenger vil ha, med en ode til gipsen i hodet, gleden over hjelpen, systemet

Lytt, du jord

  Mika Lytt, du jord Jakob, ditt opprør lukket min dør! Israel, din avgud er svikets brud!   Du skal spise, men ikke bli mett. Du skal sove, men alltid være trett. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Svar meg!   Nå stiger jeg ned, tar galskapen bort, fjerner din urett fra Jerusalems port!   Du skal så, men ikke høste. Du skal gråte, men ikke trøste. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Ve meg!   Se fjellene smelte og dalene revne! Ja, alt vil jeg velte, og for døden stevne!   Du skal herje, men ikke bli stor. Du skal føde, men ikke bli mor. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Frykt meg!   For urett er gjort, Gud er tatt bort. Smak min vrede; en jord uten glede!   Du skal senke sverd, og pløye din jord. Du skal forkaste krig, og lovsynge Guds ord. Mitt barn, hva krever Herren av deg? Følg meg!   Lytt, du jord. Ikke gråt og klag. Se, jeg har gitt deg en ny dag! Du skal ikke ofre, men gjøre rett. Du skal vandre med Gud,

Last mitt skip, sønn

ESSAY   3.plass i essaykonkurransen arrangert av festivalen Kåkånomics 2019, i samarbeid med Klassekampen. Publisert på Harvest juni 2020 Last mitt skip, sønn Hva sier du? Regner det ustanselig? Stiger havet og fylles kjelleren med sjøvann? Men regnbuen, ser du den? Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, egentlig. Kanskje med en kontoutskrift, så vet du at jeg mangler kapital. Eller med en bekjennelse, bare for å signalisere at jeg øyner håp, i Gud. Eller med en ørliten teknisk innføring i hvordan sette en venstre, høyre finte med overbevisende vekt på første forflytning, i en individuell aksjon i fase åtte på håndballbanen, for å vise at min hverdag er forseglet med organisert idrett. Eller kanskje begynner jeg med å vise et bilde av mitt hus, hvitmalt og vertikaldelt, og sier noe om at her, her bor min nære familie, de fem barna, mannen min, hunden og kattene. Nei. Jeg begynner ikke slik. Jeg begynner med en bønn. En bønn i ord. En flyt av setninger og